Biografi

Tre Små Kinesere | Ulf Risnes | Øystein Hegge | Truls Waagø

BAARD SLAGSVOLD

Baard Slagsvold er ikketrønderen i Tre Små Kinesere. Han har vokst opp flere steder, utdannet seg i Trondheim, men bor nå i hovedstaden. Når man ser Baard Slagsvold på scenen ser det ut som om han har spilt bass i hele sitt liv, der han står med sin lange, hengslete og tynne kropp som han åler rundt bassen mens korer i vei av full iver.

Men Baard har ikke spilt bass hele livet. Egentlig så var han pianist. Faktisk en så god pianist at han ble tatt opp som student ved jazzlinja på musikkonservatoriet på Trondheim med piano som hovedinstrument. Hvordan havnet så en jazzpianist, utdannet sådan, i det akustiske poporkesteret Tre Små Kinesere?

Da Baard kom til Trondheim, kjente han ingen andre enn Øystein Hegge. Og da Hegge kjente Ulf Risnes, var veien kort inn i Tre Små Kinesere. Men hvorfor bass når han har utdannelse på piano? Svaret er enkelt: Ulf og Øystein mente rett og slett at Baard var for god for dem. Dessuten spilte jo Øystein allerede piano, på et musikalsk nivå som ikke utmerket seg så radikalt som Baards. Derfor ble det til at Baard, som tross alt var musiker, like godt kunne lære seg å spille bass. Han har jo så lett for det, denne Slagsvold.

Bakgrunn

Som nevnt innledningsvis har Baard bodd flere steder i løpet av oppveksten sin. Da han bodde i Elverum, spilte han i rockegruppa «Fort & Gæli». Etterhvert som han ble mer og mer interessert i jazz, ble stadig mer tid og krefter brukt innenfor denne sjangeren. Blant annet spilte han i en jazztrio på Hamar sammen med Johannes Eik og Silje Nergård. Som sagt var jazzen hovedinteressen, og han så for seg en fremtid som frilans jazzmusiker med undervisningsoppdrag på si. Derfor søkte han seg til jazzlinjen i Trondheim. Men hvorfor i all verden finner vi ikke igjen Baard som en frilans jazzmusiker i dag da? Han spiller jo popmusikk sammen med et par Trondhjemmere. Vi lar Baard selv fortelle:

Hva gikk så galt?

«Den eneste jeg kjente i Trondheim var Øystein (Hegge, nå medkineser). Han tok seg av meg, tok meg med på Cafe 3b. Etter en uke kjente jeg halve byen. Og det ble mye rock’n’roll-liv. Dessuten hadde jeg nattevakter på Hallsetheimen. Enten jeg kom fra vakt eller fra byen, var det greit å ha sofaen på kontoret til pianolærer Terje Bjørklund å ty til på skolen. Jeg havnet kanskje litt utenfor skolemiljøet, ler Baard.»

(Adresseavisen 20.09.96)

Det kan altså virke som om Baard hadde mer kontakt med de innfødte «rockerne» i Trondheim enn jazzmusikerne på konservatoriet. Dette kan vi kineserfans være glade for i dag.

Kineseren Baard

Baard:

«Da Tre Små Kinesere var et faktum, hadde gruppa to pianister. Det ble til at jeg skiftet til bass. Jeg har ganske lett for å lære instrumenter, sier han nøkternt. I åtte år var Baards kontrabass kinesersymbolet fremfor noe, på den nye CD’en («Tro håp & kjærlighet» -red.anm.) spiller han bare elektrisk. -Det er på tide å lære det også, sier Baard.»

(Adresseavisen 20.09.96)

Baard er altså musiker med stor «S», så det er ikke noe heft for han å skifte instrumenter. Han gled rett inn i bandet og dannet en karakteristisk identitet med kontrabassen sin. En følge av dette er at Tre Små Kinesere har greid å holde på et helakustisk format uten trommer i lang tid. Det at bandet nå har med trommer og elektriske instrumenter er nok heller et tegn på utvikling, enn at de ikke er i stand til å holde på dette formatet lenger.

I Tre Små Kinesere er Baard den skolerte og den som kan noter. Han kan systemet i musikken, noe han har lært de to andre kineserne. På konserter skifter han lett mellom både kontrabass, elektrisk bass, piano, koring og vokal. Dessuten er han så forbasket blid hele tiden, der han står og spiller.

Musikeren Baard

Ved siden av at Ulf Risnes og Truls Waagø, hver for seg, sammen med hverandre, og sammen med Baard arrangerer sanger, er det i all hovedsak Baard som gjør denne jobben for Tre Små Kinesere. Her får han brukt den teoretiske kunnskapen han har tilegnet seg på konservatoriet. Sånn rent arrangementsmessig fikk han utfoldet seg skikkelig høsten 1997 da Tre Små Kinesere holdt konsert sammen med Cicignonkvartetten under Trondheim Kammermusikkfestival. Her gjorde han hovedjobben med å arrangere strykere i et knippe Kinesersanger.

Som nevnt har Baard hjemstedsadresse i Oslo. Der lever han et meget aktivt liv innen musikken. Tre Små Kinesere er jo intet heltidsprosjekt, så noe må han ta seg til utenom jobbene med dette bandet også. Det er umulig for oss å ha en fullstendig oversikt over alt det Baard foretar seg utenom Kineserne, men noe har vi da greid å oppspore. Blant annet blir han mye brukt til å skrive strykearrangementer for diverse band; CC Cowboys, Seigmen og DumDum Boys, for å nevne noen av de mest kjente. Dessuten tar han oppdrag som studiomusiker, mens han igjen kan sette musikk til TV-serier. Baard spiller også i band utenom Kineserne. Blant annet er han medlem i et rockeband ved navn Skrujern. Her spiller han blant annet sammen med Kinesernes faste trommeslager Per Sarin Madsen. Som et mer kjent prosjekt kan vi nevne Norsk Utflukt. Dette bandet spiller blueslåter med tekster av Lars Saabye Christensen. Foruten Slagsvold på bass og Saabye Christensen på vokal, består bandet av Kåre Virud på gitar, vokal og kor samt Tore Wildhauer bak trommene.

Skrevet av Ove Rolseth og Robert Jacobsen.

Baard kunngjorde våren 2004 at han sluttet i Tre Små Kinesere, etter å ha vært med helt siden starten i 1988. Til Adresseavisen var han ikke særlig pratsom: Da Adresseavisen var i kontakt med Baard Slagsvold søndag kveld, var han lite villig til å kommentere avskjeden fra bandet. -Det gidder jeg ikke. Jeg har bare slutta, sier Slagsvold, og sier han fortsatt skal spille framover, blant annet med to av de andre bandene han er med i, Skrujern og Norsk Utflukt.