Det Har Vi Aldri Glemt

Tre Små Kinesere som har holdt på i 30 år, og gitt ut 10 album er ute med sin nye single «Det Har Vi Aldri Glemt» i dag.

Bandet har turnert land og strand rundt, og vunnet en rekke priser, der i blant to spellemannspriser. Dagens besetning er frontmann Ulf Risnes vokal og gitar, Lars Lien tangenter, og kor, Kjetil Sandnes bass og kor og Dag Erik Oksvold trommer og kor. I dag slapp de sin nye single ”Det Har Vi Aldri Glemt” på alle digitale plattformer, og et nytt album slippes i august.  Tre Små Kinesere skal ut og spille en del i sommer, og de skal blant annet opptre på Juba Juba i Trondheim og Over Oslo. Vi tok en liten prat med Ulf Risnes om blant annet den nye singlen og planene videre fremover.

Gratulerer med den fengende låten ” Det Har Vi Aldri Glemt” Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva dere aldri har glemt?

Tusen takk! Det er en låt hvor jeg ser tilbake på ungdomstiden, og husker hvordan de voksne alltid hadde problemer med de unge. Dersom vi var en gjeng på 4-5 gutter som stod og hang ved garasjene for eksempel, eller hvor som helst egentlig, så kom det alltid en sint mann og jaget oss vekk. Det var aldri noen fester og vi gikk og slang gatelangs. 70-tallet var veldig kjedelig, og har i ettertid blitt utrolig oppskrytt.

Hva vil du si er det typiske i Tre Små Kinesere sitt musikalske univers?

Det er typisk for kineserne er at alle instrumenter er spilt av mennesker og ikke maskiner, selv om det finnes unntak. Vi er tradisjonelle i den forstand at vi synes at musikk fremføres best av musikere. Ellers legger vi stor vekt på det vokale, og har en god del koring. Vi er også ganske milde i uttrykket, tenderer fra visepreg til klassisk pop. Det største særpreget synes vi ligger i tekstene som er på norsk, eller nærmere bestemt trondhjemmer.

Hvordan er samholdet i bandet, og hva gjør dere for å inspirere hverandre og gjøre hverandre gode?

Samholdet er godt, selv om det har vært utskiftninger siden starten for ganske nøyaktig 30 år siden. De nye medlemmene får bidra med alt de har av musikalitet, og er godt kjent med det gamle stoffet gjennom livespilling, noe som kommer til god nytte når vi jobber med nytt stoff – og det må sies, det ligger mye god inspirasjon i en kopp kaffe eller et glass øl.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

2016 var et spesielt år for oss. Vi spilte inn et helt nytt album, og gjorde en god del konserter rundt omkring til god respons. Dessverre sluttet året med den største tragedien et band kan oppleve, da vi mistet bassist Daniel Børmark til kreften.

Dere har holdt på i 30 år som band (flere Spellemannspriser har dere fått, og hatt gjenforeningskonsert på ”Den kinesiske mur osv.). Kan du fortelle litt om noen av deres musikalske høydepunkter så langt i karrieren?

De musikalske høydepunktene vil vi påstå er mange, og det er vanskelig for oss å trekke frem noe spesielt, men vi glemmer ikke stoltheten vi følte da vi var ferdige med vårt første album ”365 Fri”.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er veldig mye bra og veldig variert. Vi ser at det blir lettere for norske artister å få en internasjonal karriere, og det er morsomt. Enda morsommere er det å finne unge artister som synger på norsk, og skal jeg nevne noen så må jeg si at jeg hadde det fint på konsert med Frida Ånnevik på Dokkhuset for en tid tilbake.

Har bandet noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Vi har mange musikalske forbilder, du kan si at vi elsker alle som lager god musikk, og lar oss imponere av de som klarer å få til gode melodier, gode tekster og originale lydbilder. Men the Beatles er alltid i nærheten av toppen hos oss.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

Nei hva er det som er sprøtt? Å ha garderoben i en trappeoppgang?

Å spille i Trondheim og Oslo på samme dag? Å stille med solbriller på TV for å skjule blåveiser fra en intern slåsskamp dagen før?

Kan du fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Vi har gjort mange sprø ting vil jeg si. Jeg kan nevne at da vi spilte på Kalvøyafestivalen en gang tidlig i karrieren snudde vi settlisten på hodet og startet med ekstranumrene, det høres kanskje ikke så sprøtt ut, men det var i hvert fall ikke lurt! Ikke lett å få 5000 mennesker med på call-and-response etter et minutt på scenen.

Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017?

Vi har en god del på gang i 2017, det første som skjer er at denne singelen er ute nå. Vi skal spille på noen festivaler, bl.a. Juba Juba i Trondheim og Over Oslo. Vi har et helt album klart, som vil komme mot høsten, muligens med en single til før albumet, avhengig av hvordan denne gjør det på radio og strømming. Vi har også planer om å gi ut en boks med alle våre tidligere utgivelser på vinyl, vi jobber med det nå.

(hentet fra NPS Music)

Propan og Fritid

I 1997 hadde Sola Johnsen, Truls Waagø og jeg skaffet oss et lokale i en gammel velvkjeller midt i Trondheim Sentrum. Lokalet var rått, vi måtte male og pusse opp litt, men etter ganske kort tid hadde vi et lokale hvor Motorpsykkel kunne øve (det gjorde vi sjelden), alle kunne ta seg en fest, og Tre Små Kinesere kunne spille inn musikk.

scanI 97 var jeg ganske godt igang med en liten produsentkarriere, og følte en kommunistisk trang til å ta kontroll over produksjonsmidlene. Denne trangen hadde allerede resultert i en ny kontrakt med plateselskapet, som skulle sikre vår eiendomsrett til musikken vi spilte inn, etter at de hadde fått melket ferdig den kommersielle siden av «produktet». Ultralyd var vår fra første øyeblikk, Storeslem og Tro Håp og Kjærlighet skulle bli det to år etter at samleplata som kom ut i 2002, kom ut. I år, i disse dager, ser det endelig ut til at vi får vår rett.

Et annet resultat av denne trangen til selv å eie produksjonsmidlene var at jeg fikk satt opp innspillingsutstyr i Krypten, som vårt nye øvingslokale ble døpt. Ikke noe særlig avansert utstyr, en 12spors AKAI, en mikser, en liten Mac, en synth og noen få mikrofoner. Men det var nok til at vi kunne sette igang, og det ga oss en frihet til å holde på så mye vi ville. Og det gjorde vi! Da vi til slutt måtte sette stopp, satt vi med en drøss låter klare til miks og utgivelse. Denne friheten satte igang en voldsom kreativitet, og særlig løsnet det for Baard, som kom med nok låter til et helt album. Gode var de også, jeg vil særlig anbefale å gi «Kribler og Klør» og «Regning» fra Ultralyd en ekstra lytt.

ultralyd-effekterDa vi så hvor mange låter vi hadde, ville vi gi ut et dobbeltalbum, alle band bør ha ett. Arbeidstittelen var Propan og Fritid, oppkalt etter et av de mest fantastiske firmanavn vi hadde sett. Tenk deg hva du kan få til av eksplosivitet med Propan som fritidsbeskjeftigelse nummer en. Men Sony satte seg på bakbena, dobbeltalbum solgte ikke sa de, og vi var dumme nok til å gi oss på det. Jeg skal sette opp en Propan og Fritid spilleliste når begge albumene er ute, da kan du få høre at de tok feil, det er noe deilig uoversiktlig med dobbeltalbum.

Låtene som havnet på Ultralyd, var stort sett de som ble spilt inn først. De ble spilt inn under et dogme som passet utålmodige Baard og meg perfekt, du fikk kun en time til å spille inn ditt bidrag, tok det lenger tid, tok en annen over. Det resulterte i en friskhet som kler stoffet på Ultralyd, det skrangler og skurrer litt her og der, men svinger stort sett fint.

Storeslem var Sonys plate, derfor er den kanskje litt «penere». Låtene her er mer forseggjorte og spilt inn med mer omhu, men har også sterke sider. Det var et scoop og en ære å få med Rita Eriksen på «Skarpe Skår».

Tre Små i Krypten

Tre Små spiller inn musikk i Krypten. (Foto: Rune F. Hjemås)

Jeg husker innspillingen som en god tid, kanskje den siste gode tida de opprinnelige Tre Små Kinesere hadde sammen. Vi trakk i samme retning, og musikken fløt i alle retninger. Akkurat som det skal være. Det er lite som kan erstatte et band som fungerer som en enhet. Ingen tenker penger, alle støtter hverandre, og alle jobber hardt for at alt skal låte perfekt.

Vi kom vel ikke helt til perfeksjonen med disse platene, og bra var det, men de står seg godt i våre ører, og vi håper du syns det samme.

– Ulf