Propan og Fritid

I 1997 hadde Sola Johnsen, Truls Waagø og jeg skaffet oss et lokale i en gammel velvkjeller midt i Trondheim Sentrum. Lokalet var rått, vi måtte male og pusse opp litt, men etter ganske kort tid hadde vi et lokale hvor Motorpsykkel kunne øve (det gjorde vi sjelden), alle kunne ta seg en fest, og Tre Små Kinesere kunne spille inn musikk.

scanI 97 var jeg ganske godt igang med en liten produsentkarriere, og følte en kommunistisk trang til å ta kontroll over produksjonsmidlene. Denne trangen hadde allerede resultert i en ny kontrakt med plateselskapet, som skulle sikre vår eiendomsrett til musikken vi spilte inn, etter at de hadde fått melket ferdig den kommersielle siden av «produktet». Ultralyd var vår fra første øyeblikk, Storeslem og Tro Håp og Kjærlighet skulle bli det to år etter at samleplata som kom ut i 2002, kom ut. I år, i disse dager, ser det endelig ut til at vi får vår rett.

Et annet resultat av denne trangen til selv å eie produksjonsmidlene var at jeg fikk satt opp innspillingsutstyr i Krypten, som vårt nye øvingslokale ble døpt. Ikke noe særlig avansert utstyr, en 12spors AKAI, en mikser, en liten Mac, en synth og noen få mikrofoner. Men det var nok til at vi kunne sette igang, og det ga oss en frihet til å holde på så mye vi ville. Og det gjorde vi! Da vi til slutt måtte sette stopp, satt vi med en drøss låter klare til miks og utgivelse. Denne friheten satte igang en voldsom kreativitet, og særlig løsnet det for Baard, som kom med nok låter til et helt album. Gode var de også, jeg vil særlig anbefale å gi «Kribler og Klør» og «Regning» fra Ultralyd en ekstra lytt.

ultralyd-effekterDa vi så hvor mange låter vi hadde, ville vi gi ut et dobbeltalbum, alle band bør ha ett. Arbeidstittelen var Propan og Fritid, oppkalt etter et av de mest fantastiske firmanavn vi hadde sett. Tenk deg hva du kan få til av eksplosivitet med Propan som fritidsbeskjeftigelse nummer en. Men Sony satte seg på bakbena, dobbeltalbum solgte ikke sa de, og vi var dumme nok til å gi oss på det. Jeg skal sette opp en Propan og Fritid spilleliste når begge albumene er ute, da kan du få høre at de tok feil, det er noe deilig uoversiktlig med dobbeltalbum.

Låtene som havnet på Ultralyd, var stort sett de som ble spilt inn først. De ble spilt inn under et dogme som passet utålmodige Baard og meg perfekt, du fikk kun en time til å spille inn ditt bidrag, tok det lenger tid, tok en annen over. Det resulterte i en friskhet som kler stoffet på Ultralyd, det skrangler og skurrer litt her og der, men svinger stort sett fint.

Storeslem var Sonys plate, derfor er den kanskje litt «penere». Låtene her er mer forseggjorte og spilt inn med mer omhu, men har også sterke sider. Det var et scoop og en ære å få med Rita Eriksen på «Skarpe Skår».

Tre Små i Krypten

Tre Små spiller inn musikk i Krypten. (Foto: Rune F. Hjemås)

Jeg husker innspillingen som en god tid, kanskje den siste gode tida de opprinnelige Tre Små Kinesere hadde sammen. Vi trakk i samme retning, og musikken fløt i alle retninger. Akkurat som det skal være. Det er lite som kan erstatte et band som fungerer som en enhet. Ingen tenker penger, alle støtter hverandre, og alle jobber hardt for at alt skal låte perfekt.

Vi kom vel ikke helt til perfeksjonen med disse platene, og bra var det, men de står seg godt i våre ører, og vi håper du syns det samme.

– Ulf

Ultralyd blir tilgjengelig!

I 1998 feiret Tre Små Kinesere sitt tiårsjubileum med å utgi de to platene Ultralyd og Storeslem med én måneds mellomrom. Mens Storeslem ble utgitt som et vanlig album, kom Ultralyd ut i et begrenset opplag som raskt ble revet vekk fra hyllene. Siden da har plata vært utilgjengelig, med mindre du var blant de 3500 som fikk sikret seg et eksemplar. Dette blir det endelig en endring på nå! 18. mars vil Ultralyd bli tilgjengelig digitalt – både for strømming og nedlasting.

Ultralyd måter vi Tre Små Kinesere på sitt mest lekne og energiske. Da Dagbladet anmeldte plata, skrev de blant annet at «makan til overskudd og spilleglede er det lenge siden Tre Små Kinesere har vist» og trillet terningen til 5! Stilmessig spenner det bredt, fra sambarytmer på «Barsopsen» og den ska-aktige «Kjærringan på Bagatell» – til klassiske kineserpop-perler som «Kæm e du?» og «Alt klart», sistnevnte kunne med sitt akustiske lydbilde glidd rett inn på debutplata 365 fri. Til tross for dette musikalske mangfoldet oppleves plata som bemerkelsesverdig helhetlig, noe som kanskje skyldes at låtene har bevart et rått og livepreget uttrykk. Og kanskje er det dette som gjør at Ultralyd også låter så friskt i dag, hele 18 år (!) etter at den ble utgitt? Denne lille perlen av en plate har lenge vært en godt bevart hemmelighet i bandets diskografi, og det er en begivenhet når den nå endelig gjøres tilgjengelig på alle digitale plattformer. Aldri har Tre Små Kineseres røtter i rocken kommet tydeligere frem enn på Ultralyd. Det er det ingen grunn til å holde hemmelig.